Undulaten tilhører papegøyefamilien (Psittacidae). Papegøyene er i et antall av ca. 320 arter utbredt over alle verdensdeler med untagelse av Europa. Familien er vitenskapelig inndelt i tallrike slekter, som igjen omfatter en eller flere arter. Slekten Melopsittacus, som undulaten tilhører, omfatter kun denne ene arten : undulaten eller selskapspapegøen. Fuglen hører til de minste av alle papegyøene.
Den voksne fuglens størrelse varierer en del. Lengden fra nebb til halespiss er 17-20 cm. Hunnen er oftest litt mindre enn hannen. I frihet er de fleste undulatene lysegrønne. Forholdsvis ofte kan man se andre fargevarianter (dette forkommer også hos andre papegøyearter), men det er den lysegrønne som er den offisielle fargen på en vill undulat.
Undulatens hjemland er det australske fastland, og den er en trekkfugl som lever i store flokker. De er stadig på vandring etter steppemarker som inneholder rikelig med gressfrø, som er den viktigste føden .
Årstiden for hekking varierer noe, og er antagelig til en viss grad avhengig av gressets modningstid. Gummi- og eukalyptustrær er særlig yndet av undulaten som redeplass. Fuglene oppfostrer under gunstige forhold to kull like etterhverandre, og hunnen legger vanligvis 4-8 egg i hver runde. Hekketiden er 17-18 dager, og etter fire uker forlater ungene redet.