Viktigheten av månens faser

No Slides Entered.

Forfatter: D.V. Belding - Oversatt av Arne Andreassen

Denne artikkelen ble utgitt i BW August 1984, men er etter min mening minst like aktuell i dag. Forfatteren, D.V. Belding, er oppdretter av brevduer, og han deler her sine erfaringer med viktigheten av månens faser.

Oversatt av Arne Andreassen

Jeg har i løpet av årene studert dette temaet inngående, og jeg er overbevist om at datoene for parsammensetning er avgjørende for forskjellen mellom suksess og feiling. Jeg har bevist for meg selv at månens syklus må tas i betraktning hvis man ønsker suksess.


Det er mange oppdrettere som er uenig i mine teorier, men det er først og fremst fordi de ikke har forsøkt dem, eller fordi de har satt sammen fuglene sine i feil månesyklus.

Jeg innrømmer at når jeg hørte om dette i 1946 var jeg svært mistroisk, helt til det gikk opp for meg at personen som innviet meg i teoriene hadde mye større suksess enn meg. Jeg begynte så å tenke at det kanskje var noe i disse teoriene tross alt. Jeg bestemte derfor at jeg skulle gjøre et eksperiment når hekkesesongen startet og satte sammen to par i hver fjerdedel av månenes syklus. Jeg prøvde å velge ut jevngode fugler, og tenkte at svaret på påstandene ville vise ganske raskt. Det var selvfølgelig ikke så enkelt som jeg hadde tenkt.

Det jeg fant ut etter at sesongen var over var at de som ble paret ved nymåne ikke var ikke brukende i det hele tatt. De som ble paret i første kvarter var ikke mye bedre (selv om en av disse ungene fikk en tredjeplass i sitt første konkurranse). Fuglene som ble paret i siste kvarter fløy godt, men ingen fikk noen premie. De som ble satt sammen uken før fullmåne produserte to vinnere, en 2. plass og en 3. plass.

Jeg følte at jeg var inne på noe, men parene jeg hadde satt sammen var de beste jeg hadde, og disse ville vanligvis ha fostret vinnere uansett. Hvordan kunne jeg da etter bare en sesong være sikker på at månen hadde noen innvirkning?

Følgende sesong paret jeg halvparten av fuglene ved nymåne og den andre halvparten i første kvarter i første hekkerunde. I andre hekkerunde arrangerte jeg halvparten i siste kvarter, og den andre halvparten ved fullmåne.

Resultatet dette året var at alle de i første kvarter tapte, av de i andre overlevde kun tre fugler, de i siste kvarter fløy godt uten suksess. Fullmånefuglene fløy godt med flere mindre premier.

Jeg begynte nå å ta måneteorien alvorlig. Det følgende året var jeg innstilt på å gamble, så jeg paret alle fuglene i uken med nymåne og første kvarter. Dette er det desidert dårligste året jeg har hatt med flyvning med unge fugler. Hadde så dette noe med månen å gjøre, eller hadde jeg bare en elendig hekkesesong? Jeg konkluderte med at nymåne og første kvarter var en dårlig tid å hekke på.

Det neste året paret jeg alle fuglene i uken med fullmåne. For en sesong! Alle de unge fuglene gjorde det godt i konkurranser. Jeg var godt fornøyd – helt til jeg så at voksne fugler fra paringene i 3. del av syklusen fløy bedre enn de som kom fra par satt sammen ved fullmåne. Jeg følte at jeg var begynt å komme noen vei med måneteorien, og at jeg ikke kastet bort tiden. Jeg skal innrømme at jeg ble litt forvirret etter den siste oppdagelsen.

Jeg rådspurte meg hos en som drev med oppdrett av kanarifugler. Han hadde aldri hørt om teorien før, men han ble interessert og inviterte meg til å sjekke hans hekkeopptegnelse de siste årene. Vi tilbrakte mange timer sammen hvor vi sjekket resultatene hans, og vi fikk begge et lite sjokk når vi så resultatene. Alle hans siste vinnere var født av par satt sammen ved nymåne, og alle tidligere vinnere var fra par satt sammen i eller nær første kvarter. Dette var helt motsatt av hva jeg hadde funnet ut om mine brevduer.

Omstendighetene gjorde at duene mine kort tid etter ble solgt, og jeg hadde ikke behov for å teste teoriene videre.

Flere år gikk, og en dag jeg satt sammen med min far på et utested kom en venn av ham bort til oss. Vi pratet en stund til jeg reiste meg og sa at jeg skulle hjem og plante noen blomsterfrø. Min fars venn uttalte da at jeg burde vente med såingen en stund. Han bladde litt i en kalender og sa: ” Om åtte dager kan du plante de frøene du snakker om”. Min far trodde at vennen spøkte med oss, men jeg husket mine tidligere eksperimenter og ble svært interessert. Denne mannen var gartner og informerte oss om at månens faser spilte en svært viktig rolle for å ha suksess i gartneryrket – spesielt ved konkurranser. De forskjellige artene hadde alle sine faser for såing som gav best resultat. Jeg fortalte da om mine eksperimenter med brevduene, og han kunne fortelle at blomster og grønnsaker som skulle vises fram i konkurranser, og som skulle drives fram i drivhus, alltid ble plantet ved nymåne. Jeg tenkte tilbake på kanarioppdretteren. Hans beste fugler kom fra par satt sammen ved nymåne. All forkjærligheten jeg hadde for denne teorien kom nå tilbake til meg. Hvis framtredende gartnere trodde at månesyklusene hadde innvirkning på plantelivet, måtte det også ha innvirkning på andre livsformer. Det som virkelig overbeviste meg var gartnerens sterke tro på dette. Jeg hadde ingen anelse om at andre assosiasjoner til månene enn at den var plassert i himmelrommet.

Jeg hadde ikke på dette tidspunktet fugler, men interessen min var vekket til live igjen. Til å begynne med reiste jeg rundt til kjenninger som drev med oppdrett og noterte meg datoer for når parsammensetninger fant sted. Jeg husker at jeg fortalte en oppdretter at han ville få en veldig suksessfull sesong med ungfuglene sine. Han trodde jeg uttalte meg på grunn av fuglenes utseende og kondisjon, og da jeg fortalte ham om mine teorier fikk han seg en god latter. Den som ler sist ler imidlertid best, og den latteren fikk jeg. Han hadde en meget suksessfull sesong. Jeg overbeviste ham siden om at korrekt paringsdato ville gi ham gode resultater hvert år. Han ble en overbevist ”månehekker”, og han har hatt gode resultater siden.

Jeg vil imidlertid understreke at månenes faser ikke har alt å si. Man må i tillegg være en god og seriøs oppdretter med de rette fuglene. To dårlige fugler satt sammen på korrekt dato vil mest sannsynlig også produsere dårlig avkom. Hvis ikke oppdrettere gjør sin del, er det liten mulighet for forbedringer. En god oppdretter kan forbedre en dårlig fugl, mens en dårlig oppdretter kan ødelegge en god.

I tiden som fulgte leste jeg alt jeg kom over om månefase emnet, samtidig som jeg fortsatte å besøke oppdrettere og gjøre notater.

Når jeg så en tid sener startet opp med mine egne fugler, hadde jeg mer erfaring enn noensinne tidligere.Da jeg bygget mitt nye fuglehus hadde jeg bestemt meg for å ha så få fugler som mulig i starten. Jeg startet med seks gamle fugler, alle med gode stamtavler og med foreldre som selv var vinnere. Jeg paret mine seks fugler på denne måten: 1 par 3 dager før fullmåne, 1 par ved fullmåne, og det siste paret 3 dager etter fullmåne. Jeg avlet kun 6 unger, og etter endt konkurransesesong hadde jeg ikke mistet en eneste av dem. Jeg vant 7 premier det året, og jeg var nå overbevist om at jeg ved månens hjelp kunne avle gode fugler.

Neste sesong paret jeg opp på samme måte, og atter en gang fløy fuglene godt og vant flere premier - jeg hadde imidlertid håpet på flere. Med mine kvalitetsfugler pluss min viten om månen, hadde jeg forventet å være helt i toppen. Jeg var skuffet og jeg følte at det var noe som var feil. Heldigvis hadde jeg beholdt alle mine tidligere stamtavler, samt notatene fra møtet med gartneren. Gjennom vintermånedene studerte jeg papirene for å finne et svar.

Det eneste sporet jeg kunne finne var i notatene mine fra 1951, hvor jeg registrerte at fullmåne-fuglene ikke fløy så godt som ”siste kvarter” fuglene i konkurranser for eldre fugler.. Jeg gjorde en detaljert studie av avlsbøkene mine, og fant det jeg tror er svaret. Fugler avlet i siste kvarter, og som vant over fugler avlet ved fullmåne, var avkom etter fugler som var klekket ved fullmåne, og at paringene av fullmånefuglene var fra foreldre klekket i siste kvarter. Var det mulig at disse få dagene hadde noen betydning? Jeg ønsket å finne dette ut. Jeg valgte nøye ut fugler etter når de var født, og satte dem sammen bokstavlig talt på deres bursdag. (Ha i minnet at alle fuglene avlet så langt, var avlet innen tre dager før eller tre dager etter fullmåne.)

Avkommet etter disse paringene fløy veldig bra - bedre enn de siste to sesongene. Jeg trodde allikevel at jeg kunne gjøre det bedre. Jeg ville perfeksjonere og bevise for meg selv at måneteorien ikke bare var en teori, men en sannhet. Jeg sjekket derfor notater igjen og igjen, og jeg fant ut at fugler som var paret tre dager før fullmåne avlet flest vinnere, men når jeg sjekket den reelle fødselsdatoen, var fugler avlet ved fullmåne de beste. Derfor– svaret er relatert til fødselsdatoen.

Konklusjonen jeg kom fram til var at når et par settes sammen, vil det vanligvis ta et par-tre dager før de aksepterer hverandre. Dette gjelder spesielt par som ikke har vært sammen tidligere, og som ikke allerede har funnet hverandre i volieren.

Følgende år satte jeg derfor sammen to dager før fullmåne, og dette resulterte i at nesten alle ungene ble født ved neste nymåne. Alt avkommet dette året var

Fantastisk. Alle vant premier - enkelte med topplasseringer.

En oppsummering av sanne fakta observert på mine egne fugler og månens effekt i forhold til avl.


Nymåne: Disse fuglene er håpløse i konkurranser.

Første kvarter: Disse fuglene er tilsynelatende veldig gode. De flyr godt og trener bra, uheldigvis blir mesteparten av dem borte i den andre eller tredje konkurranseflyvningen. De som blir igjen vinner sjelden eller aldri.

Siste kvarter: Her har jeg fått mange gode resultater de er veldig gode i harde løp.

Fullmåne: Etter min mening de beste fuglene av alle. Jeg hadde 18 fugler i mitt fuglehus, 17 avlet i denne perioden. Alle 17 er vinnere, og eldre fugler har avlet vinnere. Defor mener jeg å kunne fastslå at ikke bare vinner de selv, de avler også vinnere. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har mistet en fugl som er avlet ved fullmånesyklusen. Aldri.

Jeg har fått best resultat ved å pare fugler ved fullmåne som også er født født ved fullmåne. Det er ingenting som er bedre.

Det er nok mange lesere som fortsatt ikke er overbevist om at månene spiller en rolle i suksessfull avl. Jeg vil derfor be om at disse personene sjekker fødselsdatoene på sine egne vinnere. Jeg er overbevist om at disse vinnerne er født i fasen for fullmåne. Jeg vil også tørre å gå enda litt lengre. Det er mange av oss som har kjøpt fugler etter topp foreldre med flotte stamtavler og betalt store summer for disse. Allikevel viser det seg ofte at disse fuglene er ubrukelige. En annen person kan kjøpe avkom etter de samme fuglene, og her framkommer det kanskje en supervinnner. Hvorfor er det sånn? Jeg er overbevist om at dårlige fugler avlet etter vinnere er avlet ved nymåne, og at de gode er avlet ved fullmåne.

Det beste rådet jeg kan gi er derfor: Sett sammen par slik at ungene fødes ved fullmåne!

Red. anm.

Det er viktig å huske på at disse resultatene er framkommet av en som driver med rasedueopprett. Duer legger færre egg enn undulatene, og ungene klekkes vanligvis samtidig. Som vi alle vet klekker undulategg vanligvis hver annen dag, og det vil være vanskeligere å få klekket alle ungene samtidig. Man måtte i tilfelle ta fra eggene etter hvert som de er lagt og legge dem tilbake samlet. Det er kanskje mulig å gjøre dette, men jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om at noen i undulatmiljøet har gjort det. Uansett - det er interessante ting som omtales i artikkelen, og det hadde muligens vært en ide å forske litt på dette i forhold til undulater også.


Related Projects