Spangle - Før og nå

No Slides Entered.

Forfatter: Clifton & Marion Wixon - Oversatt av Kjell Olsen

Av Clifton og Marion Wixon, oversatt av Kjell Olsen

Vår første spangle;

Vi ble først fascinert av denne nye mutasjonen da vi fikk se, nå avdøde Harry Bryan`s, spangle gulmasket blå han og hun. Vår første spangle ble anskaffet i 1985 fra nå avdøde Alf Ormerod, en spangle opalin lysgrønn hun.
Etter to hekkesesonger hadde vi hele 39 unger etter henne, 20 spangler og 19 normale. Vi kunne ikke drømt om en bedre start med denne nye mutasjonen. I løpet av de neste 12 årene hadde vi hele 496 avkom med direkte linje tilbake til denne hunnen. Fra 96 par hvorav 268 var spangle og 228 var normale. I løpet av denne tiden ble det ikke introdusert en eneste fremmed spangle inn i linjen.

Avlsprogram

I de første årene prøvde vi ut mange eksperimentelle paringer for å finne ut mest mulig om denne spennende mutasjonen; Vi satte sammen Normal x Spangle, Spangle x Spangle, Dobbelfaktor spangle x Spangle og Dobbelfaktor x Dobbelfaktor.

Spangle tar over

Et problem som snart kom til syne var at spangle-mutasjonen snart tok overhånd i stammen vår. Hvert annet hekkepar inneholdt en spangle. Vi hadde paret opp alle våre beste fugler med spangle, og vi produserte spangle av veldig god kvalitet spesielt med hensyn på tegning. Vi gjorde det veldig godt på utstillinger de første par årene.

Et fall i kvalitet

I løpet av en femårs periode la vi merke til at stammen vår hadde hatt en generell kvalitetsnedgang. Vi hadde holdt rene linjer ved å avle i familier, vi brukte søskenbarn på søskenbarn, onkel på niese og lignende paringer. Og vi hadde jo ikke tatt inn fremmede spangler, den eneste ubeslektede fuglen var den opprinnelige spangle-hunnen fra Alf. Vi bestemte oss for å redusere antall spangle i hekkingen, og heller konsentrere oss om å bygge opp igjen den ”normale” stammen til den standarden vi hadde på dem fem år tidligere.

Når du har latt kvaliteten på stammen din falle kan det være veldig vanskelig og bygge den opp igjen. Dette var veldig hardt arbeid, men vi klarte det og vi begynte å vinne på utstillinger igjen.

Færre spangler

Å avle med den reduserte stammen med spangler som vi nå hadde, gikk meget bra i noen år, men plutselig, vi paret spangle med normale, opp til 8 – 9 par var i bruk, allikevel dukket det bare opp 2 eller 3 spangle fra alle disse paringene. Hva var i ferd med å gå galt? Vi snakket med andre oppdrettere som sa at de også hadde lignende problemer.

Dobbel-faktor spangler

Vi nevnte vårt problem når vi besøkte Jeff Attwood, og han foreslo å introdusere noen nye spangler inn i vår spanglefamilie, å sette disse sammen for å produsere dobbelfaktorer. Vi hadde gått bort fra å bruke dobbelfaktorer da vi så at disse produserte dobbelfaktor-fugler med dårligere kvalitet enn seg selv.
Men vi hørte på rådet til Jeff, vi brakte inn noen nye spangler og satte dem sammen med våre. Dette virket umiddelbart, og atter en gang produserte vi spangler.

Endring i spangle tegning og markeringer

Et stort problem for spangelen er at av en ukjent årsak så endrer spangle-markeringene seg. Generelt kan vi si at markeringene blir mindre markert ettersom fuglen blir eldre. Av og til kan det dukke opp en enslig mørk fjær i fjærdrakten. Vi har funnet ut at ved å bruke grågrønne og grå fugler vil dette hjelpe for fuglens markeringer gjennom hele levetiden. Vi har også hatt suksess med å bruke gulmaskede fugler på den blå serien. Vi mener at dobbelfaktor spangle produserer de beste spanglene med henblikk på markeringer og tegning.

”Bulls-eye spots”

Spangle lysgrønne og himmelblå har en tendens til å mangle gode ”bulls-eye” spots, ofte har de ikke spots i det hele tatt. Generelt vil vi si at spangle opaliner er bærere av gode ”bulls-eye”spots, men disse har en tendens til å gå over til normale solide spots senere i fuglens liv.

Kan kritikken rettferdiggjøres?

Noen av Spanglene som stilles ut i dag blir ofte kritisert for å mangle markeringer og spots. Kan denne kritikken rettferdiggjøres? Både ja og nei. Når vi ser tilbake på den opprinnelige spangelen på utstillingsbenken for over 20 år siden, så er det vel rettferdig og si at den hadde noen feil da også, slik som nå. Hvis vi ser på gamle fotografier får vi dette bekreftet.

Utstillingsfeil i alle varieteer

Det er ikke bare spangelen som har utstillingsfeil, dette ser vi også i alle andre farger og varieteer. Det er et faktum at uansett farge og varieté så kommer kvaliteten først. The Budgerigar Society gir ut en bok med alle farge standardene, med poengskala for farge, tegning osv., avbildede idealer og retningslinjer som fungerer som en rettesnor for oppdretteren så vel som dommerne. Denne boken blir sendt ut til alle BS medlemmene.

Inn i en ny tid

I dag er spangelen en veldig populær varietet , bare se på antall spangle som dukker opp på utstillingene. Det kan vel sies at spangelen har nådd toppen innen undulathobbyen, la oss håpe den vil forbli der for en lang tid fremover.


Related Projects